
Spillanmeldelse: Heimat Defender: Rebellion
Dataspillet Heimat Defender: Rebellion ble lansert 15. september av Ein Prozent, et patriotisk borgernettverk i Tyskland. Nylig lanserte de også en gratis engelsk versjon.
Spillets historie foregår i en dystopisk fremtidsvisjon av et Europa vi forhåpentligvis aldri vil få oppleve, men en verden hvor historiske minnesmerker er endret til å hylle svarte transkvinner er ubehagelig nærmere virkeligheten enn de fleste av oss skulle ønske.

En ondsinnet, høyteknologisk og globalistisk selskap ved navn Globo-Homo Corp har tatt makten, styrt av transhumanistiske teknokrater som har lastet opp hjernene sine i maskiner. Regimets budskap henger på store reklameplakater: “Åpne grenser er gitt til deg av Globo-Homo Corp” og “Ikke still spørsmål, bare konsumere og bli begeistret for nye produkter.”
Spillet inneholder en rekke kulturell referanse, og benytter sjargong fra internett-memer og patriotisk motkultur.
Les også: Tyske patrioter gir ut dataspill

Årstallet er satt til 2084, en åpenbar henvisning til George Orwell og hans mesterverk 1984. I spillet kjenner man igjen konsepter som Newspeak og Thoughtcrime, forsøk på å kontrollere diskursen og forhindre opprør ved å utrydde uavhengig tenkning. De fleste innbyggerne har latt seg frivillig transformer til NPC, for å gjøre livet deres enklere: ikke tenk, bare konsumere.
Heltene i spillet er basert på en rekke personligheter fra det patriotiske økosystemet i Tyskland og Østerrike. Philip Stone fra Ein Prozent er behørig på plass og gir deg hjelpemidler (power-ups) gjennom spillets gang og lederen av AfD i Thüringen, Björn Höcke, introduseres som lederen av den frie verden. Roman Möseneder, kjent for sitt heltemot i Wien er også en av personlighetene man møter i spillet.
De spillbare karakterene er også fra virkeligheten. I tillegg til Alex Malenki og Martin Sellner kan man spille Den mørke ridderen og Outdoor Illner. Illner er kjent for sin satirisk/filosofiske Youtube-kanal. Den mørke ridderen er forlegger Götz Kubitschek.

Etter å ha spilt de 4 første nivåene på vanskelighetsgrad “normie” må jeg si at jeg er begeistret.
Spillet kommenterer mye i vår samtid, med 80-talls estetikk og en 2D Super Mario-lignende plattform. Så langt har jeg møtt på Antifa som mekanisk og tankeløst roper “Alenda alenda antifascista”, fiender med “pussyhat” og “Refugees Welcome”-plakater som messer “Black lifes matter” i Antifa-soner og LGBTQ-distriket.
Vi blir også introdusert til slagordet “Heimat, freiheit, tradition”, som motstandere av regimet har tagget på en murvegg. Slagordet er hentet fra Identitærbevegelsen som bruker bruker det i sine demonstrasjoner mot masseinnvandring og islamifisering.
Spillet inneholder også en rekke oppløftende budskap som blir levert mellom spillnivåene, som: “Ikke ta sosiale medier for alvorlig, søk kontakt med patrioter i den virkelige verden istedenfor.”
Ifølge utgiverne ble den tyske versjonen av spillet lastet ned over 20.000 ganger i løpet av noen få dager etter utgivelsen i september. I tillegg til selve spillet kan man få kjøpt en rekke tilbehør, som kaffekopper, klistremerker, klær etc.

Målsetningen for spillutviklerne har vært å skape et spill med et patriotisk budskap, som et alternativ til det de anser som en stadig mer venstrevridd spillindustri.
Det vil jeg hevde de har klart. Terningkast 6.
PS: Pass deg for Antifa sine molotovcocktails og murstein.
Soundtracket til spillet er her:
Del noen linjer biografisk informasjon. Denne kan vises offentlig.Del noen linjer biografisk informasjon. Denne kan vises offentlig.Del noen linjer biografisk informasjon. Denne kan vises offentlig.Del noen linjer biografisk informasjon. Denne kan vises offentlig.